Lettere til sinns med fysisk aktivitet

06.03.09 Fysisk aktivitet gir positive effekter både i forebygging og behandling av psykiske lidelser. - Kropp og sjel henger tett sammen, sier professor og psykiater Egil W. Martinsen.

- Vi vet at fysisk aktivitet har stor effekt på vår mentale helse, og den største helsegevinsten kommer i løpet av den første halvtimen, sier Egil W. Martinsen, professor og psykiater ved Aker universitetssykehus. Han er en av forfatterne bak kapittelet om fysisk aktivitet og depresjon i Aktivitetshåndboken.

Aktiv i hverdagen

Studier av fysisk aktivitet ved lett og moderat depresjon viser positive effekter både i forebygging, behandling og for å redusere risikoen for tilbakefall. Trening kan gjerne kombineres med samtalebehandling eller medisiner. Treningen må også tilpasses den enkelte persons fysiske helse.

Martinsen har brukt fysisk aktivitet i behandlingen av lette og tyngre psykiske problemer i mer enn 25 år.

- Det beste er hvis du klarer å gjøre aktiviteten til en del av hverdagen, og ikke til et skippertak ved de store anledningene, sier Martinsen.

Samspill i kropp og sjel

Depresjon forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, særlig angstlidelser. Det er heller ikke uvanlig at depresjon forekommer sammen med kroppslige sykdommer, som hjerte-karsykdommer.

- Kropp og sjel henger sammen. Har du en psykisk sykdom økes sjansene for å få fysiske sykdommer. Det finnes mest data på effekten av aktivitet ved fysisk sykdom, men det er kanskje enda viktigere med fysisk aktivitet blant psykisk syke fordi de har en risiko for å bli fysisk syke i tillegg, sier Martinsen.

Stor gevinst for den enkelte – og for samfunnet

WHO rangerte i år 2000 depresjonssykdom som det fjerde største helseproblemet i verden. Depresjoner er meget hyppige i befolkningen og mange rammes en eller annen gang i løpet av livet. I 2007 var det 283 023 brukere av antidepressiva i Norge. Det ble solgt antidepressiva for 466 millioner kroner. (reseptregisteret.no)

- Fysisk aktivitet har som behandlingsmetode bare positive bivirkninger. Det er heller ikke forbundet med høye kostnader, sier Martinsen.

Depresjon resulterer i mye lidelse for den som rammes og for de nærmeste. Det er en dominerende diagnose når det gjelder sykemeldinger og utbetaling av sykepenger for psykisk sykdom, og er den viktigste årsaken til selvmord. Fysisk aktivitet utgjør derfor en stor gevinst både for den enkelte og for samfunnet.

Flere forklaringer

Det finnes flere hypoteser om virkningsmekanismer i forholdet mellom fysisk aktivitet og depresjon, og det er sannsynlig at flere forklaringer kan være riktige samtidig. En av dem er at fysisk aktivitet kan sees som en form for kognitiv atferdsterapi.

Martinsen mener at fordi mange psykisk syke er inaktive, passive og tilbaketrukne kan tilstanden forsterkes eller holdes ved like.

– I en slik situasjon vil fysisk aktivitet mobilisere egne ressurser. Trening kan fremme positive tanker og følelser, øke troen på å takle egne problemer, gi større selvtillit og bedre selvkontroll, sier Martinsen.

Andre forklaringer er av biologisk eller psykologisk karakter. Trening fører til frigjøring av endorfiner, kroppens egenproduserte morfinstoffer, som kan ha en positiv effekt på psykisk helse.

Anbefalinger

Treningsform

Intensitet

Frekvens

Varighet

Kondisjonstrening

Moderat til anstrengende (13-15, Borgs RPE-skala)

2-3 ganger pr. uke (jogging)

30-45 minutter, minst 9 uker

Kondisjonstrening

Lett til moderat (spasertur)

Daglig

30 minutter

Styrketrening

8-10 øvelser, 1-3 serier med 8-12 repetisjoner

2-3 ganger pr. uke 70-80 % av 1 RM*

30-60 minutter, minst 9 uker

*RM = repetisjonsmaksimum. 1 RM tilsvarer den største vekten som kan løftes gjennom hele bevegelsesbanen bare én gang.

Les mer i kapitlet om depresjon i Aktivitetshåndboken.